Marte ønsker å dele sin erfaring!

IMG_1535-red

Min erfaring med akupunktur

Jeg er 23 år, har leddgikt (revmatoid artritt) og denne formen for akupunktur er det eneste som har fungert som har gjort meg bedre. Jeg har absolutt ikke den verste formen for leddgikt, jeg vet det er mange som har det verre, men smertene har vært ganske intense. Akupunktur er det eneste som har hjulpet meg, og derfor vil jeg skrive litt om hvordan jeg har hatt det for at andre i samme situasjon som meg skal vite at det går an å prøve andre ting og at dette faktisk fungerer.

 

Her er min historie;
Det begynte med at jeg fikk forferdelig vondt i skulderen i januar 2007, dro på legevakten der de antok det var senebetennelse og jeg fikk en kortison sprøyte. Etter dette gikk det en stund før jeg gradvis oftere hadde smerter i ulike ledd utover høsten 2007 og 2008. Ble henvist til revmatolog våren 2009 og hadde utslag på prøver, men det var veldig svakt så han var usikker på om det kunne være leddgikt. Jeg fikk derfor Ibux og kortison tabletter (Prednisolon) for smertene. Jeg hadde vondt til og fra, det var perioder med flere dager med vondt i ledd, ofte ulike ledd fra dag til dag, før det kunne være opphold i mange uker. Jeg ble i tillegg mer stiv i finger og tå ledd og oftere vondt der, så i disse områdene var det mer konstant. Større ledd som knær, håndledd, albue, skulder osv var sjeldnere, men mye kraftigere smerter i disse leddene enn i fingre og tær når det først var vondt.
Jeg ble derfor henvist videre av min revmatolog og fikk til slutt time på sykehus januar 2010 der de konstaterte det var leddgikt (revmatoid artritt), men på et veldig tidlig stadiet. Tok røntgen og ultralyd av leddene i fingre og tær, og det var lite utslag selv om det hadde vært hovent og smertefullt noen dager i forveien. Fikk utskrevet Methotrexate og skulle gradvis øke dosen. I starten virket det som pillene fungerte godt, hadde minimalt hvis noen smerter i det hele tatt. Var på kontroll i april, alt var bra, men jeg skulle fortsette på Methotrexate i minst et år fikk jeg vite. På kvelden samme dag som jeg hadde vært på kontroll fikk jeg forferdelig vondt i et ledd og dette hadde jeg da ikke hatt på flere måneder. Jeg fikk derfor resept på smertestillende (Napren) som jeg kunne ta i tillegg til Methotrexate de dagene det var ille. Etter dette hadde jeg regelmessig vondt, mye hyppigere og vondere enn før. Det var nå også gått over til at jeg hadde mer kronisk vondt i finger og tå ledd i tillegg til at de verste smertene kom i ulike større ledd som nevnt ovenfor. Var også mye stiv i fingre/tær, og det kunne være vondt å gå helt vanlig. Også på sommeren som hittil hadde vært den beste årstiden for mine ledd hadde jeg vondt. Vil bare nevne at jeg var veldig fornøyd med oppfølging fram til da, i tillegg til at jeg var veldig fornøyd med legen min på sykehuset som virkelig prøvde å finne de beste løsningene for meg. Problemet var bare at jeg følte jeg ikke ble bedre, det ble heller verre.
Høsten 2010 skulle jeg på en utenlandstur i 4 måneder i forbindelse med studier.  De to første månedene av utenlandsoppholdet gikk veldig bra minimalt til ingen smerter, men så plutselig i løpet av den tredje måneden fikk jeg fryktelig vondt i flere ledd og var smertefri bare noen få dager av gangen. Hadde vondt nesten hver dag og var mye sengeliggende for var spesielt vondt ulike ledd i ben og føtter. Selv tror jeg dette plutselig utbruddet skjedde fordi jeg ble syk (liten influensa), men selv om jeg ble frisk forsvant ikke leddsmertene. Måtte derfor avslutte oppholdet tidligere enn planlagt og dro hjem for en ny legetime.
Jeg fikk en annen lege enn jeg hadde hatt tidligere og det virket ikke som denne legen visste helt hva som kunne gjøres. Skjønte ikke noe av at jeg hadde vondt i ulike ledd fra en dag til en annen, og jeg fikk beskjed om å begynne på en ny kortison kur. Kroppen min reagerer ikke så godt på kortison piller og jeg får mye bivirkninger, jeg ville derfor unngå å gå på en sånn kur, noe jeg også forklarte legen, men virket ikke som jeg hadde noe annet valg. Da jeg gikk ut derfra, hvor jeg da hadde hatt tilnærmet konstante smerter over lang tid, og beskjeden jeg hadde fått var at jeg bare skulle ta kortison og håpe på det beste, da fikk jeg rett og slett nok. Jeg var lei meg, sint og visste ikke hva jeg skulle gjøre, alt føltes håpløst. Legen hadde også sagt at hvis jeg ikke ble bedre til neste time om et par måneder så skulle de vurdere andre sterkere medisiner enn Methotrexate (noe jeg synes var sterkt nok i forhold til bivirkninger osv) og evt. innleggelse på sykehus. Dette var jo selvfølgelig noe jeg heller ikke ville, og jeg ville absolutt ikke ha noe som kunne være verre enn Methotrexate.
Samboeren min hadde tidligere nevnt akupunktur, men da ville jeg vente å se hvordan Methotrexate fungerte først. Nå hadde jeg fått nok og jeg følte ikke legene kunne hjelpe meg lenger, hvert fall ikke uten å gjøre bivirkningene større og det var jeg ikke interessert i. Jeg hadde hørt at denne formen for akupunktur hadde hatt gode resultater på andre med leddgikt, så jeg bestilte en time hos Elena Maria i desember 2010, og det er det beste jeg har gjort! Første time varer litt lengre enn vanlig fordi akupunktøren skal få et inntrykk av deg som person og hva du har problemer med. Man svarer derfor på en del spørsmål  Jeg følte endelig at noen tok seg ordentlig god tid til å høre på meg og lot meg forklare ordentlig hele sykdomsbildet mitt. Det var så deilig! Etterpå fikk jeg min første behandling  Man kan oppleve noen reaksjoner i etterkant av spesielt denne første behandlingen, dette varierer fra person til person. Da jeg var ferdig med den første timen hadde jeg først og fremst en følelse av enorm lettelse, endelig noen som forstår og skal hjelpe meg med å bli bedre! Som skal prøve å finne årsaken og ikke bare dempe symptomene som jeg følte legene hadde gjort hittil (og å finne årsaken er noe som for meg er mye mer logisk). I tillegg følte jeg at jeg fra første stund ble godt ivaretatt. Reaksjonen etter første behandling som kom etter noen minutter jeg var ferdig var at jeg bare gråt og gråt uten at jeg visste hvorfor. Det var ikke fordi jeg var så lettet eller fordi jeg følte at jeg endelig ble tatt ordentlig på alvor. Men det var en positiv gråt, det føltes ut som noe hadde løsnet fysisk i kroppen. Resten av kvelden var jeg litt skjelven og følte meg litt rar, vanskelig å forklare, på en måte som om man er veldig skjør, eller hormonell, som sagt vanskelig å forklare, men absolutt positivt.
Jeg begynte derfor å gå til Elena Maria to ganger i uken, jeg var veldig sliten så da var det viktig at jeg kom så ofte for at jeg skulle kunne hjelpe kroppen å bygge seg opp og bli sterkere. Etter hvert bestemte jeg meg for at jeg ville slutte med Methotrexate også, da dette ødelegger kroppen, det skal ødelegge det som er dårlig, men i den prosessen ødelegger det også det som er godt. Og akupunktur skal jo bygge opp kroppen, så dette ble to motsetninger jeg ikke kunne fortsette med hvis jeg virkelig ville prøve ut akupunktur ordentlig følte jeg. Så derfor bestemte jeg meg for å kutte ut Methotrexate helt. Det skal sies at jeg heller aldri begynte på den kortison kuren legen foreslo, i stedet begynte jeg på akupunktur. Jeg hadde derfor kuttet ut alle medisiner, jeg ble bare bedre og bedre, og smertestillende tok jeg bare i tilfeller hvor jeg hadde ekstremt vondt noe som ble mer og mer sjelden.
Da jeg kom til min neste time hos legen i februar 2011, fortalte jeg derfor at jeg hadde sluttet på Methotrexate og at jeg kun gikk til akupunktur og at jeg var bedre enn jeg hadde vært på lenge. Legen, som var en annen enn den jeg hadde på forrige time (og det skal sies, mye flinkere enn den forrige) var skeptisk til dette, men kunne jo ikke annet enn å godta at jeg måtte gjøre som jeg ville hvis jeg mente det fungerte. Hun opplyste meg om at Methotrexate i tillegg til mye annet også er med på å bremse fremgangen av leddgikt, noe som derfor er veldig viktig for meg som var på et så tidlig stadiet. Jeg følte at denne legen virkelig tok seg tid til å forklare meg ordentlig hva Methotrexate gjorde og hvor viktig det var, så i et lite øyeblikk ble jeg litt usikker. Men jeg hadde jo gått på det nesten et år og følte jo bare jeg hadde blitt verre og verre så jeg sto på mitt og sa at jeg ikke ville gå på noen medisiner og at jeg ville fortsette å prøve akupunktur så fikk jeg heller se etter hvert. Legen skjønte dette, og sa sykehuset fortsatt ville følge meg opp og ta røntgen osv for å se hvordan det gikk en gang i halvåret, noe jeg var fornøyd med.
Nå er det september 2011 og jeg har snart gått  til akupunktur hos Elena Maria i et år, og jeg blir bare bedre og bedre, og kroppen min sterkere! Etter å ha gått to ganger i uken trappet jeg ned til én gang i uken og så en periode med annenhver uke, men nå har jeg gått opp til én gang i uken igjen. Ikke fordi jeg har mer vondt, men fordi det er viktig å forebygge og passe på at man ikke kommer på minus siden. Dette har også noe å gjøre med at høsten og overgang til vinter er en dårligere periode for meg når det kommer til leddgikten så da er det viktig å passe ekstra godt på så jeg ikke blir sliten. En annen side ved akupunkturen er at den har gjort meg mer bevisst på hva kroppen min tåler i ulike perioder i forhold til stress og mye å gjøre osv. Jeg vet nå mer hvor mine egne grenser går, noe jeg var mindre bevisst på før. Og jeg merker veldig godt at hvis jeg er veldig sliten, så kan jeg nesten regne med å få vondt i leddene. Så jeg kan fortsatt ha smerter i leddene innimellom, men det er ikke like vondt som før, det er veldig sjeldent og i tillegg er jeg mindre konstant stiv i leddene i fingrene og tærne. Akupunktur er en langvarig prosess så man kan ikke være utålmodig, men det hjelper når man kjenner en eller annen form for forandring fra første stund, enn så liten den måtte være! Man skal jo kunne tåle stress og at det er mye å gjøre innimellom, og akupunktur hjelper kroppen å bygge seg opp og takle dette. Og den hjelper deg å lytte til kroppen og vite bedre hva du må gjøre for å ta vare på den. Så jeg går fortsatt til behandling og håpet er jo etter hvert at jeg blir så bra at jeg bare trenger å gå én gang i måneden og så annenhver måned osv. Og det har jeg veldig tro på med den fremgangen jeg har hatt! Jeg orker ikke en gang tenke på hvordan livet mitt ville vært nå som fulltids master student og deltidsjobb, og jeg ikke hadde begynt på akupunktur. En ting er at man har vondt, men man blir også sliten av å ha vondt så ofte. Medisiner kan også gjøre deg svakere, man blir oftere trett og sliten, i tillegg til de bivirkningene som følger med. I stedet gir akupunktur meg mer energi, samtidig som jeg blir bedre og bedre når det kommer til leddgikten. Noe annet som er veldig viktig etter min mening når det kommer til denne formen for akupunktur er at akupunktøren prøver å finne årsaken til sykdommen man har. Da det finnes mange typer leddgikt og legene ikke visste årsaken til at jeg fikk det, synes jeg det blir feil og ikke minst ulogisk å skrive ut en medisin for å satse på at den hjelper. Det fungerte hvert fall ikke for meg. Det skal sies at jeg for så vidt er fornøyd med legene jeg var hos, bortsett fra den ene som nevnt tidligere, men når jeg følte de ikke kan gjøre noe for at jeg skal bli bedre uten å starte opp tøffe behandlinger for kroppen med store bivirkninger synes jeg dette blir helt feil og faktisk ganske skummelt når de ikke vet årsaken til sykdommen. Men en akupunktør prøver som sagt å finne årsaken og behandlingen legges opp deretter, og dette fungerer hvert fall på den formen for leddgikt som jeg har. Årsakene kan være sammensatte og forskjellig fra person til person og dette tar akupunktøren hensyn til. Men det er selvfølgelig viktig at man ikke går til hvem som helst, det finnes mange former for akupunktur og noen krever nesten ingen utdannelse og behandler etter symptomer og ikke årsaker. Den formen for akupunktur som Elena Maria driver er den jeg mener er den «riktige», den bygger på de gamle tradisjonene nærmere bestemt J.B Worsleys Tradisjon. En gammel klassisk kinesisk tradisjon. Det er jo mye mer logisk å behandle etter hva som er årsaken og ikke behandle etter hva som er symptomene! Så jeg anbefaler virkelig å prøve ut denne formen for akupunktur, det er i hvert fall det beste jeg har gjort for min kropp og sjel noen gang.

Marte